onsdag 15. desember 2010

Talking-Tree


http://www.talking-tree.com/

tirsdag 30. november 2010

Koselig

Vi hadde det veldig koselig en dag, med blyanter og ark!

..Også hadde vi det litt gøy med bilder og slikt.
 Mine fantastiske vakre briller...
 Fredrik ser så fredelig og god ut når han sover. Nesten litt død.
Akkurat slik ser Inger ut når hun viser hvor glad hun er i Fredrik sin. 

søndag 21. november 2010

Arne Næss - min helt!



Jeg ønsker å sitere Arne Næss fra boka: "Livsviktig - Arne Næss og dialogen" hvor han og Henrik B. Tschudi snakker sammen om livet, tid, penger, økologi, Gud, kjærlighet, medmenneskelighet og opplevelser fra 2. verdenskrig.
Han er en så fascinerende mann som jeg beundrer. Jeg skulle ønske det fantes flere som ham. En mann som virkelig tør å være seg selv og tenke sine egne tanker, tross sine 95 år. Han er dessverre død nå og det til stor sorg for hans nære etterkommere. Han er et fantastisk menneske med fantastiske tanker og holdninger til livet og andre mennesker. Nå vil jeg vise dere litt av ham og hvorfor jeg liker ham. Jeg vil være som ham! Alltid tørre å leke og beholde barnet i meg!

Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden. Han regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen. Han drev også på med klatring og boksing. (Wikipedia)

Arne Næss og dialogen
Henrik: "Hvis du selv var 20 i dag, hva ville du sett som viktigst å gjøre?"
Arne: "Når jeg ser steder i verden med undertrykkelse og hva som skjer med folk som er undertrykt, ville jeg dratt dit og sett hva jeg kunne gjøre. Kom deg ut og kom til steder - ikke hvor det er deilig, men hvor det er jævlig - og se hva du kan gjøre!"
(...)
"Jeg hadde nokså tidlig et uttrykk - medmenneske - som jeg særlig brukte om drittsekker. Jamen, det er jo et medmenneske, sa jeg. Når man stiller seg utenfor, blir det ikke noe samarbeid."
Henrik: "Du har levd et liv med mange bøker, men denne forankringen i livet har en liten mening.2
Arne: "Det må være livsfilosofi; med en tanke om hva som er verdt å gjøre, hva som er verdt å anstrenge seg for, og ikke minst: hva det ikke er om å gjøre å anstrenge seg for."
(...)
"Først og fremst er vi medmennesker, dernest skribenter og professorer. Det er viktig hva vi finner på i rollene vi har. Kanskje vi heller går ut og hjelper en katt som har forvillet seg... uten at vi må kjekke oss på noen som helst måte."
Henrik: "Hvordan er du blitt sånn, Arne? For 50-60-70 år siden ble ungdom i Oslo advart mot å dra ut på steder hvor man kunne risikere å havne i farlige situasjoner. Du reagerte motsatt: Dette er usosialt. Det er jo dit vi må dra. Vi må absolutt ikke la være!"
Arne: "Der mange andre sa nei, sånt gjør man ikke, fant jeg mine egne veier. Stort sett var det nokså uskuldige ting, men de sa: sånt gjør man bare ikke. Hørt på maken til tull! Det er jo nettopp det man gjør. Min far døde da jeg var ett år. Og mor sa: Nei nei, Arne. Men hun sa det på en sånn måte at jeg skjønte jeg kunne gjøre det likevel."
"....heldigvis fikk jeg mange venner som jeg kunne påvirke til å gjøre det som falt dem inn. Og det er temmelig mye rart som kan falle inn. Vi vet jo at menneskene kan finne på så mange rare og latterlige ting."
Henrik: "Vi kjenner denne trassigheten din, som også preget din pedagogikk og ditt forhold til studentene. Du var mest interessert i hva studentene var opptatt av, også at de skulle kunne kritisere deg. Når du en sjelden gang ba dem høre på deg, lovet du å ta dem med på epleslang om kvelden. Det var en spesiell pedagogikk."
Arne: "Jeg syntes det var fint med epleslang, det må jeg innrømme. Men vi fikk jo vondt i magen til slutt. Jeg syntes det var interessant å bli knepet av innehaverne. Da sa jeg: Jamen, eplene er så gode. Så sa de, jaja, ta et eple til da. Jeg har et lyst syn på menneskene. De sa: men han er jo sånn, også ble det godtatt. Det syntes jeg var flott."
(...)
Henrik: "I strid med alle normer og oppfatninger ringte du til fengselsdirektøren og spurte: Unnskyld, men har dere en nazist jeg kan lpne? Hvorfor skulle du låne en fengslet nazist til dine kurs på universitetet?"
Arne: "Jøss, hvordan kan du gjøre dette? sa de. Her sitter drittsekken, dette er helt umulig. Men ordet 'medmenneske' var viktig. Hvis han virkelig var en drittsekk, var desto viktigere å snakke med ham, finne ut hvorfor han var blitt sånn. 'Drittsekk' er et merkelig ord, synes jeg."
(...)
"De skulle vite at også jeg kunne avsløre meg. Jeg kunne jo snakke om ting jeg ikke burde ha gjort! Dessuten var jeg som sagt glad i epleslang. Vi burde har mer renessanse og mer epleslang også i dag."
Henrik: "En nær venn av deg ble tatt av en tyskervennlig nordmann, og senere mishandlet til døde. Etter krigen opprettet du en organisasjon som skulle hjelpe foreldre med å finne tilbake til historien om sine forsvundne sønner og døtre. I den sammenhengen møtte du nordmannen som hadde mishandlet din venn. Hvordan reagerte du på dette møtet?"
Arne: "Han var kommet helt galt ut, men han var et medmenneske. I en viss forstand syntes jeg synd på ham. Innerst inne visste han at det var forferdelig det han hadde gjort. Jeg snakket med ham som jeg snakket med andre, vennlig og hyggelig. Noe kunne komme til å skje med ham, kanskje så han han hadde en sjanse til å kunne bli akseptert."
Henrik: "Du skilte mellom det han hadde gjort og det han var som person."
Arne: "Vi kan ikke være sikre på hvordan vi selv hadde vært under andre omstendigheter, men andre venner. Vedkommende som ble så ille ga meg en fin mulighet til å finne ut hvordan han hadde blitt sånn. Det var for meg viktig. Ingen er tvers gjennom drittsekk, selv om de hittil har oppført seg som det."
Henrik: "La oss snakke om lekenhet. Du har forklart forskjellen på lek og spill. Et spill følger regler, men leken har ingen regler, den er spontan. Vi voksne slutter ofte å leke fordi vi er redde for å være rare."
Arne: "Mange kunne hatt mye morsom lek, men noe i dem sier neinei, ikke det. Hørt på maken! De vil ikke gjøre noe som virker rart. Man skulle være mye mindre kritisk på den måten, overfor seg selv. Noe kan du gjøre når du er syv men ikke når du er tolv, osv. Mitt poeng er: fortsett så lenge du synes det er moro. Gjør du såkalt dumme ting, får du etter hvert hevd på å gjøre det. Våre innfall er mye rikere enn hva vi synes vi kan vise. Det som virkelig er dumt, er å bruke betegnelsen dumt om noe som bare er rart. Vi snakker om innfall som ikke går ut over noen, og likevel sier man at det går det ikke an å gjøre. Og da er vi ved et viktig poeng: Det går an!
Henrik: "Det kan jo bli litt slitsomt for dem som er sammen med deg og ikke er vant med det. Feks da du hadde med deg studenter til Tvergastein og alle lå og sov, det var vinter og du merket at det begynte å riste i hytta, det blåste opp til storm. Da vekket du alle studentene og beordret alle til å sitte oppe på taket på hytte, fordi de skulle oppleve vinterstormen i Hallingskarvet."
Arne: "Men det er jo en forferdelig vind her, sa de. Ja, nettopp, sa jeg, da må vi sitte her lenger."
Henrik: "En annen gang skulle du ha dem til å løpe nakne rundt hytta i storm."
Arne: "Ja, det stemmer visst. Det har jeg nesten glemt. Jeg glemmer det snart."
(...)
"Vi går glipp av ganske mye glede. Slik er det med denne tøygrisen, det er ganske rart, men Timotei smiler og man smiler innvendig av ham."
(...)
"Da sier de som regel: Jaja, det er jo Arne Nøss, det er sånn han er. Kanskje de sier at han aldri blir helt voksen. Hvis de sier: Det der er tull og tøys, så sier jeg: Så flott da! Tull og tøys. Heldigvis kan jeg til en viss grad tulle fremdeles."
(...)
"Som barn så jeg mine venners foreldre komme trette hjem og gripe fatt i en avis, og visste at det var umulig å spørre, slik vi unge pleide å spørre hverandre - om det hadde vært moro i dag? Vi kunne ikke spørre om det hadde vært moro på jobben! Da skjønte jeg at det måtte være noe helt gæernt med de voksne. Sånn måtte jeg ikke bli! Senere fikk jeg mottoet: Litt mer moden, men aldri voksen!"

fredag 19. november 2010

Gi barna en Hvit Jul!!


http://hvitjul.no/kontrakten/ Gå inn på denne siden og skriv under på at du ikke skal drikke alkohol i perioden 24.-26. desember!

Gjør dette for at egne eller andres barn skal få ei jul fri for alkohol, eller i solidaritet for barn som gruer seg til jul på grunn av voksnes alkoholforbruk.


Helsedirektoratet estimerer at 120.000 born lever i heim der rusmisbruk er eit problem. Desse blir spesielt påverka av jula, for i desember har Vinmonopolet dobbel så omsetning som resten av året. I tillegg viser forsking at alle born, og ikkje berre dei som kjem frå heim der rus er eit problem, blir påverka at mamma og pappa drikk alkohol.
Born merkar det når åtferd endrar seg. Dei merkar det når mamma eller pappa blir overstadig glad, meir ironisk eller tullar meir. Dette er inkonsekvent åtferd og kan vere skummelt for borna.

Spørsmål og argumentasjon

Det er viktig å understreke at kontrakten er absolutt og inneberer totalfråhald frå rusmiddel i perioden 24.-26. desember. Det er ikkje slik at ein skriv under på ikkje å drikkje medan ein er med born i jola.
Av og til hender det at du kjem i prat med personar som ikkje har born eller som ikkje skal feire jula saman med born. Dei kan du oppfordre til å skrive under kontrakten likevel, i solidaritet med dei borna som gruar seg til jol på grunn av alkoholforbruket til dei vaksne.
Det hender ofte at ein får spørsmål om Hvit jul. Her er nokon av dei mest vanlege spørsmåla (med svar!) samla, slik at du er beste mogeleg førebudd til å prate om Hvit jul med andre.
1. Hvorfor Hvit Jul?
Alle barn har rett til en hvit jul – det er slagordet for prosjektet – og navnet Hvit jul er også hentet herfra. Visst vil vi gjerne se en hvit jul med mengder av snø, men med vårt ordspill mener vi selvfølgelig hvit i betydning fri fra alkohol og rusmidler.
2. Hva vil dere med denne kampanjen?
Hvit jul-kampanjen er til for å slå fast at julen skal være barnas høytid. Det vi vil er at foreldre og andre voksne skal skrive under på kontrakten om å være edru på de tre juledagene – julaften, første juledag og andre juledag. Vi tror på gode eksempler, og på å vise at alkoholen ikke er nødvendig – spesielt ikke når det er barn med i bildet. Vi ønsker også å sette fokus på situasjonen for de 120 000 barn som i dag vokser opp i familier med rusproblem.
3. Hva representerer logoen?
Logoen skal representere barnet, som er fokus for hele prosjektet. Barnet er en pepperkake er for å vise at det er en julekampanje. Barnet smiler, fordi dette er en positivt vinklet kampanje.
4. Hvor kommer tallet at det er 120 000 barn i Norge som lever i familier med et rusproblem?
Dette er et tall som kommer fra Helsedirektoratet.
5. Hva gjør det om foreldrene drikker bare litt i julen, så lenge de kan kontrollere det?
Det første svaret er at Hvit jul-kampanjen til stor del handler om å ta et valg. Kanskje du ikke har problemer med alkohol – kanskje du ikke drikker noe overhode – men å si ett aktivt nei kan skape en positiv atmosfære og være et eksempel for andre. Det handler om å ikke la alkoholen være i fokus, særlig når det er barn involvert.
Det andre svaret er at barn oppfatter foreldrene sine som annerledes også når foreldrene bare har drukket små mengder alkohol. Det trenger ikke å handle om å rangle eller snakke utydelig, men at foreldrene kanskje blir mer høylytte, ekstra kosete eller ironiske. Dette oppfatter barn som en inkonsekvent oppførsel som i sin tur gir en følelse av utrygghet.
6. Hvorfor ”holder” det med tre dager avhold, burde dere ikke jobbe for 100 % avhold?
Selvfølgelig vil vi at alle skal velge å være edru mest mulig, og aller helst alle foreldre. Men dette er en kampanje som fokuserer på en høytid, julen – barnas høytid, som er den høytid som er vanskeligst for barn som lever i misbruksmiljø. Den perioden som er til for å være sammen med familien, når alt annet i samfunnet er stengt.
7. Hvis man skriver på kontrakten, får man da drikke alkoholfritt øl?
Visst kan du som skriver på vår kontrakt drikke alkoholfritt øl. Men tenk på at barn med negative opplevelser av øl kan føle ubehag og utrygghet når alkoholfritt øl drikkes, siden det lukter samme som vanlig øl, og flaskene ofte ser ut som vanlig øl.
8. Hvor mange dager skal jeg vare edru og hvilke?
Du skriver under på å være edru julaften, første juledag og andre juledag.
9. Er kontrakten bindende? Hvordan vet dere at folk holder hva de har lovet?
Hvit Jul-kontrakten er en moralsk kontrakt der vi håper at alle som skriver på gjør dette for at de er opptatt av at julen bør være alkoholfri for barna, og at de derfor velger å ikke drikke.
10. Jeg kommer ikke til å feire jul med barn, hvorfor skal jeg da være edru?
Du kan velge å gjøre det fordi du synes at alle burde ha julen som en alkoholfri periode, at julen skal være barnas høytid. Du kan gjøre det som en solidaritetshandling for de barn som lever i misbruksmiljø. Det er den store gruppen som påvirker den lille gruppen. Hjelp oss å bli den store gruppen.
11. Barna merker vel ikke hvis jeg bare drikker et glass?
Barn føler trygghet i at voksne rundt dem oppfører seg konsekvent. At mamma og pappa, lukter, oppfører seg og snakker slik de vanligvis gjør. Også ved små mengder alkohol kan oppførselen endres. Når voksne drikker blir de dessuten ofte mer ironiske, noe barn ikke skjønner.

(alt er hentet fra www.hvitjul.no)

mandag 11. oktober 2010

Ta oss tid til å se oss rundt


Vi må ta oss tid til å snakke med andre. Ta oss tid til å se oss litt rundt. Ta oss tid til å lytte til det som er viktig. Ta oss tid til det som virkelig betyr noe.

Hvem er det som står på hjørnet av gata og smiler til deg? Er det mormor du så fort haster forbi? Hun så deg og tror hun forstår at du har det travelt, men bussen din går ikke før om ti minutter. Et smil tilbake tar bare to sekunder. Hvorfor ikke ofre fem minutter. Du rekker faktisk å fortelle henne alt som hender i livet ditt på de minuttene. Det vil gi deg fem minutter med varme, istedet for fem minutter med stressende tanker.
Men det er ikke bare mormor som trenger at du gir deg til kjenne, det er noen som roper. Det er flere som roper. De holder et innholdsrikt blad i hånda og spør om noen vil kjøpe det. De er ikke påtrengende, de er ikke onde, de er mennesker. De ønsker å tjene penger på lovlig vis og det er en helt fantastisk mulighet de har. Sorgenfri. Gi dem en grund til å stå der. Femti kroner er så lite, når du står der og ønsker deg en jakke til tusen.
Akkurat der kan vi ta oss tid til å smile, til å stoppe opp og gi en hyggelig kommentar. En likeverdig kommentar om forsida på bladet, om været, om livet eller dagen. Hva som helst. Kanskje hun/han vil fortelle deg noe viktig, som du ellers ville gått glipp av. Det er så enormt mye der ute vi ikke vet og som vi helst ikke vil vite. Ikke gå, ikke gå så fort, stopp og se deg rundt.

Jeg stoppet. Jeg betalte, jeg ville betale mer. Hun fortalte meg at hun ikke likte forsida på Sorgenfri, at hun hadde kjeftet på dem fordi den var så «Oslo», sa hun. Hun hadde meninger, hun prøvde å gjøre noe med det også. De sa at det ble en ny neste måned, en ny. Derfor måtte hun kommentere forsida, for det er den som i liten grad representerer henne. Det er hva hun selger. Hvordan kan man selge noe man ikke liker? Noe som gjør deg til noen du ikke vil være?
Jeg svarte at min søster skal bli illustratør og at hun fikk i oppgave å illustrere til en artikkel i et sorgenfri-blad. Da var hun der med en gang. Tegning, illustrere.
«Jeg hadde en venninne som kunne tegne, selge bilder. Måtte jo leve av noe når man var rusmisbruker. Ikke så lett. Jeg vet at hun hadde evner, jeg vet hun hadde talent.» Vi snakket om tegning og kunst. Hun spurte om jeg var flink til å tegne. Hun fortalte masse. Jeg fortalte at jeg hadde en god venninne som hadde vært rusmisbruker, så jeg visste litt hvordan det var og hvordan livet hennes var.
«Hvor gammel var hun?» Ca. 25.
«Like gammel som min datter,» svarte hun.
«Ja, jeg har også en sønn på 20, han skal ta fagbrev snart, også har jeg ei på 10, men hun får ikke besøke meg mens jeg bor slik jeg bor her, nå. Derfor sparer jeg så jeg kan kjøpe meg ei leilighet, slik at hun kan besøke meg. Jeg har god kontakt med barna mine,» fortalte hun, «min eldste datter har gått førskolelærer, tok spesialpedagogikk og master og jobber i barnehage. Ja, hun er flink.» Hun var stolt av barna sine. «Jeg begynte med opium som 19åring, så begynte jeg med amfetamin også var det et stoff jeg ikke tålte, så jeg fikk .... Men jeg er stabil nå.»
«De er heldige,» understreket hun, «som klarer å slutte som 20åringer. Noen sa at hvis de fikk barn, så kom de til å slutte, noen fikk barn og da sa det stopp. Ikke så lett. Jeg gikk ufrivillig til behandling. Trengte pause. Jeg spurte dem som var der hvordan synet på rusmisbrukere forandret seg etter at de kom hit. Ja, de svarte det jeg ville. De var ikke dumme, skitne, slemme osv, som de tror...»
Plutselig ser hun gjennom hele folkemengden og roper hei til en bekjent dame. De klemmer hverandre. Jeg sier lykke til og hadet.
«Takk, hyggelig å prate med deg.» Hun smilte.
Ga ikke det meg noe? Jo. Et lite, lite innblikk i hennes liv som menneske. Forståelse for deres liv og hvorfor hun sto der i dag. Hun ønsket ikke andre den samme sjebnen, hun ville ikke bli sett ned på, for hun har også et liv som menneske, utenfor hennes liv som rusmisbruker. Hun hadde tre flotte barn, hun hadde meninger og en drøm og et mål i livet. Hun var mer enn ingenting.

Ta oss tid. Ta oss enda litt mer tid til å lytte eller si noen ord. Det skader ikke. Jeg er så evig takknemlig for at hun turte å åpne seg litt til meg. For at hun delte noen erfaringer og tanker. Det gir meg mye å se hvem de er bak sine masker som sorgenfri-selgere.

Med det samme kan jeg nevne en annen situasjon jeg kom på akkurat nå.
Jeg gikk til bussholdeplassen for å vente på bussen. Der var den ene glassveggen i tusen små brister som bare sto og dirret. Det var like før hele veggen raste i bakken. Jeg visste ikke om jeg skulle våge meg inni, prøvde med en fot og oppdaget en bit som ramlet ned fra et større hull i glasset.
Jeg stilte meg utenfor og hørte på knitringen bak ryggen min.
Da kom det en ung mor med sønnen sin i barnevogn. Hun la også merke til knitrelyden fra glassveggen og snudde seg mot den. Jeg kunne jo ikke bare stå der og late som jeg ikke hadde fått med meg det samme. Slengte ut en liten kommentar om at det så skummelt ut. Hun svarte at hun ikke kunne forstå at noen gjorde sånt.
Samtalen var i gang. Hun visste, etter noen minutter, hvilken utdannelse jeg har, hvor jeg bor, at jeg skal gifte meg og hva jeg gjør nå. Jeg fikk også vite at hun bor like bortenfor, at hun er aleneforsørger, at hun har kjæreste og skulle søke jobb. Hvorfor ikke? En hyggelig prat som gjør at vi kan smile til hverandre neste gang vi sees. Jeg beundret henne for de personlige spørsmålene hun stilte meg. Vi må ta oss tid til å snakke med hverandre. Ikke være så redd for de ukjente og det vi ikke vet noe om. Det er så ufattelig mye vi kan lære av hverandre.



tirsdag 14. september 2010

Vi elsker hverandre!



Og nå inviterer man til bryllup!


lørdag 10. juli 2010

Petter elsker Mari

Det er tittelen på en gratis serie som går om paradise hotell-paret Petter og Mari. Jeg har personlig aldri sett en eneste episode paradise hotel, hverken av første eller andre sesong, så jeg må innrømme å ikke ha særlig mye innsikt i hvem disse menneskene er, men allikevel. Noen kvelder ender med nettsurfing uten noen form for overhengende mål. I kveld var en av disse kveldene, og jeg ramlet altså over "Petter elsker Mari", og så noen tilfeldig valgte episoder for å se hva dette går ut på.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ble litt tatt på senga. Dette mennesket har altså vunnet Paradise hotell, og jeg må tenkte lenge før jeg kan komme på å ha møtt eller sett et så platt, vulgært og idiotisk vesen. Jeg opplever TV Norges rolle i denne sammenhengen som svært på kanten. Det er helt åpenbart snakk om mennesker som i aller høyeste grad burde vært beskyttet mot seg selv, hvor TV Norge velger å eksponere disse så usensurert som overhode mulig. Jeg finner klare likhetstrekk mellom denne formen for underholdning, og utstillinger hvor de stilte utviklingshemmede mennesker ut som dyr i mot betaling. Å tjene penger på at folk ikke eier folkeskikk, selvkontroll og selvinnsikt opplever jeg som moralsk vanskelig å forsvare. Jeg forstår regelrett ikke hvordan noen som har bidratt enten i produksjon eller publisering/finansiering av dette kan sove godt om natta. Det er ikke snakk om annet et apparat som utnytter mennesker som er for dumme for sitt eget beste til å forstå at de ødelegger seg selv, noe jeg opplever som nesten utrolig.

At folk ser på det uten å tenke over hva de er med på å støtte er i seg selv rett og slett skammelig.

fredag 18. juni 2010

Kjærleik!

tirsdag 8. juni 2010

Jordbærfolka


Se! Jeg laget en jordbærmann! Han smiler!


...Og her er jordbærbarna hans!

Streik = søppel!


Liker vi streik? Vi liker iallefall at det er gratis å parkere! Men se hva de har å gjøre etterpå! Gled dere! Synes det er et herlig syn, synes ikke dere? Haha, det betyr jo bare at de ikke gir seg.. Søppel oooooveralt! Jeg bare likte det, fordi det var gøy. Et annerledes preg på den ellers fantastiske byen...

Forlovet

Selv om vi ikke er så veldig flinke til å skrive her, så må man jo nesten få med seg at vi er mer enn bare kjærester og bestevenner! For vi er faktisk forlovet nå! Om et år blir det til og med bryllup! Wææ! Hihi! Åh... Tror at jeg er litt glad! Veldig glad! Vi er verdens søteste!

fredag 28. mai 2010

Bestått fagprøven!

Inger har bestått fagprøven!!! Nå er jeg barne- og ungdomsarbeider!

Og nå har jeg ferie i to uker! Jippi! Herlig, herlig!!

tirsdag 18. mai 2010

17. mai

Kjærestene mine!

lørdag 8. mai 2010

Tidenes Mandag

Jeg tror aldri jeg har hatt en så fullpakket dag som dagen jeg har i vente. Hvert klokkeslett er fylt med et eller annet gjøremål.

07.00 - 15.00: Jobb
15.30 - 17.00: Middag/slappe av
17.30 - 18.30: Rosenterapi
18:00 - 18.30: Visning
19.00 - 21.00: Kurs (autismepakken)
21.15 - 21.30: Levere kirkenøkler til orgellæreren min
21.30 - 23.00: Slappe av hjemme
23.00 - 01.00: Legge meg - sove......

tirsdag 4. mai 2010

Fredrik kommenterer

"Jeg kommer til å være ferdigutdannet psykolog når jeg er 60!" - Fredrik -



Her ser dere et fint bilde av Inger som nettopp har grillet Fredrik...

onsdag 28. april 2010

Min ser sånn ut etterhvert!

Hihi...

Sykkelkurv og siste Ingernytt

En sånn en har jeg skaffa meg! Nå skal man pusse opp en gammel, kul sykkel, så den blir til Ingers bysykkel i sommer! Mangler bare hjul og en hjemmesydd, myk pute til å ha på bæreren bak. Trekket skal være blomstrete. Kanskje jeg skal prøve meg på ei lita amatørtegning i paint...


Og når man nevner sommer, så er alle mine fine ferier i boks! Og da er jeg faktisk snart ferdig som lærling også! Oj! En mnd til fagprøven og etter det er det to uker fri, så er det to uker jobb, og så er det seiltur til Nederland/Amsterdam, tre uker jobb, og så er jeg ferdig. Da blir det litt ferie før skolen starter! Spennende, spennende! Gleder seg til mange ting!

I dag tok jeg en liten juksetur innom barneskolen jeg jobbet på i fjor. To barn fra første klasse kom mot meg og snakket og fortalte. Så spør jeg litt hvordan det går og hvordan læreren er. Hun ene svarer: "Mmm.. Hun er litt streng da... DU er en mye bedre lærer." Hihi..
Så blir jeg med dem til skolegården og møter flere barn som kommer løpende mot meg og omringer meg og skal klemme meg samtidig! Det er så uendelig koselig! Så ringte det inn og jeg fikk da anledning til å si hei til alle i den klassen jeg var mest i.
Så er det en gutt som ser meg, sperrer opp øynene og et stort smil former seg i det fantastiske barnefjeset, blir bare stående der å se litt på meg før han løper forsiktig bort til meg og gir meg verdens beste klem. Han klemte meg lenge og godt. Den klemmen var ekte og den betydde mye. Og som barn, så var han raskt tilbake igjen sammen med de andre og opptatt med sitt. Det er akkurat sånn det skal være. Sunt!

En annen jente kom bort til meg og sa: "Jeg så deg på bussen en dag!" Jeg svarer: "Også sa du ikke hei til meg?" Hun: "Nei, du snakket i tlf...... Og du så meg ikke når du gikk av en gang!" Jeg: "At jeg ikke så deg!"

Så har de sånn utetime hvor de får gjøre hva de vil, og et barn fra en annen førsteklasse kommer bort til meg og strekker frem armene og sier: "Kan vi gjøre sånn 'Ole, Dole, Doff'?" (ellelek) Jeg svarer glad at det kan vi, men da må vi få med oss flere, og da kommer det en hel gjeng som gjerne vil være med på moroa. Minst ti barn står sammen med meg i en stor ring. Både gutter og jenter i alle varianter. Alle står med knyttnevene strekt fremfor seg og jeg begynner runden med å dunke hver enkelt knyttneve mens jeg synger: "Ole, Dole, Doff, kinkelihane koff, koffelihane, birkebane, Ole, Dole, Doff" Den hånda som får det siste ordet, må holde den på ryggen, så fortsetter runden til det bare er én igjen! Etterhvert begynner alle barna å synge sammen med meg. Så gøy!
Da det er ferdig vil de selvfølgelig gjøre det om igjen, men jeg var nødt til å dra, så jeg sa: "Nå kan dere jo sangen, så nå kan jo dere gjøre det selv med hverandre!" Også delte de seg inn i flere små grupper og sto der og sang! Så fantastisk herlig de er! Jeg sier ha det bra til de voksne som kommenterer tilbake: "Ja, nå har du satt de i gang, så nå kan du bare dra..." og ler..

Jeg blir så glad av å være sammen med barna!

mandag 26. april 2010

Nyter våren

Livet er herlig når man ikke har noe forpliktende som skal gjøres, når sola skinner, fuglene kvitrer, en god stol å sitte i og ei god bok å lese... Da kan man finne roen i kroppen og bare slappe helt av og nyte våren. Et pledd kan også være godt å ha.

torsdag 22. april 2010

Herlig dag

Mens Fredrik sørger over vår kjære "Ludvigsen" har Inger hatt en fantastisk fridag!

Birgit og jeg har vært ute nesten hele dagen på en gård. Vært sammen med hvert vårt lille shetlandsføll og prøvd å gjøre dem vant til mennesker. De var så søte. Og de fikk litt tillit til oss etterhvert. Det var gøy. Etterpå gikk vi tur med to shetlandshingster. Det var kos. Lekte masse med lille jenta der på fire år også. Stakkars, mammaponnien tråkket på foten hennes og den andre sparket henne overende. Haha, det gikk bra.

De hadde også mange små, søte grisunger, lam og noen kjempesnuskete kattepusunger!







En uendelig trist dag

I dag er det første gang jeg har grått for at en kjendis har gått bort. Gustav Lorentzen var mer en en kjendis... Som Ludvigsen i Knudtsen og Ludvigsen gikk i går ettermiddag bort under et orienteringsløp utenfor Bergen. Av en eller annen merkelig grunn sluttet hjertet hans å slå helt uten forvarsel. Norge har i dag mistet en av sine største kunstnere, og en av sine absolutt største humørspredere. Det er med enormt tungt hjerte vi må ta farvel med ham. Jeg tror ikke jeg vet om kjærligere og mer omsorgsfull mann, kanskje sett bort i fra hans makker. De to har gitt barn i generasjoner noe å glede seg over, undre seg over og dele sammen. Jeg kommer aldri til å glemme. Jeg vil takke Lorentzen for alt han har gitt meg helt i fra jeg var liten...

Jeg har aldri grått fordi en kjent person har gått bort før. I dag er første gang, og jeg gråter virkelige tårer. En av mine sterkeste forbilder har forlatt oss. Jeg sender mine aller sterkeste kondolanser til familien, han lever fortsatt igjennom sitt livsverk. Han vil bli husket som musiker, kunstner, medmenneske, samfunnsengasjert og humørspreder. Jeg føler meg overbevist om at han har levd et godt liv. Vel unnet den mannen.

Hvil i fred, Lorentzen.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7091979

Jeg gråter så voldsomt!

lørdag 17. april 2010

Blomsterludo!







Jeg og Birgit har laget tidenes ludo-spill. Det heter Blomsterludo! Figurene laget vi av en slags lufttørkende sandleire, spillet er av papp og det er malt og tegnet.

Hvis dere har spilt vanlig ludo med stjerner og jordkloder, så er det litt likt dette, bare at det er epler og blad. (for de som ikke vet, på terningen er det et eple istedet for seks og et blad istedet for tre. På noen av feltene er det malt epler og blad, hvis du får eple eller blad kan du hoppe rett til første blad/eple. Spilleren må også få eple for å komme seg ut på brettet!)
Vi har også med et skummelt spøkelse som flyttes et felt for hver spillers omgang, hvis spøkelse lander på det feltet en spiller står på, må spilleren rykke fem steg tilbake. Ellers er det helt vanlig, kjent ludo!
Vi synes det er søtt og gøyalt!


      Begynnelsen....

Så er vi i gang med malinga!

Konsentrasjon!

                                                                

      Finito! Det fantastiske blomsterludo!

       De blå sneglene!


De røde korsedderkoppene!

       De gule tusenbeinene!

       De grønne larvene!

       Det skumle spøkelset!

       Terningens blad-side!

 Terningens eple-side!

    
 ....Og vi alle kan se at Fredrik koset seg!

onsdag 14. april 2010

Jeg vil vinne!!

http://www.noroff.no/konkurranser/kreativmars2010/?bidrag=10851

Min sko!

Sånne par sko har jeg fått meg! Jeg liker dem!

N456-BLACK