onsdag 28. april 2010

Min ser sånn ut etterhvert!

Hihi...

Sykkelkurv og siste Ingernytt

En sånn en har jeg skaffa meg! Nå skal man pusse opp en gammel, kul sykkel, så den blir til Ingers bysykkel i sommer! Mangler bare hjul og en hjemmesydd, myk pute til å ha på bæreren bak. Trekket skal være blomstrete. Kanskje jeg skal prøve meg på ei lita amatørtegning i paint...


Og når man nevner sommer, så er alle mine fine ferier i boks! Og da er jeg faktisk snart ferdig som lærling også! Oj! En mnd til fagprøven og etter det er det to uker fri, så er det to uker jobb, og så er det seiltur til Nederland/Amsterdam, tre uker jobb, og så er jeg ferdig. Da blir det litt ferie før skolen starter! Spennende, spennende! Gleder seg til mange ting!

I dag tok jeg en liten juksetur innom barneskolen jeg jobbet på i fjor. To barn fra første klasse kom mot meg og snakket og fortalte. Så spør jeg litt hvordan det går og hvordan læreren er. Hun ene svarer: "Mmm.. Hun er litt streng da... DU er en mye bedre lærer." Hihi..
Så blir jeg med dem til skolegården og møter flere barn som kommer løpende mot meg og omringer meg og skal klemme meg samtidig! Det er så uendelig koselig! Så ringte det inn og jeg fikk da anledning til å si hei til alle i den klassen jeg var mest i.
Så er det en gutt som ser meg, sperrer opp øynene og et stort smil former seg i det fantastiske barnefjeset, blir bare stående der å se litt på meg før han løper forsiktig bort til meg og gir meg verdens beste klem. Han klemte meg lenge og godt. Den klemmen var ekte og den betydde mye. Og som barn, så var han raskt tilbake igjen sammen med de andre og opptatt med sitt. Det er akkurat sånn det skal være. Sunt!

En annen jente kom bort til meg og sa: "Jeg så deg på bussen en dag!" Jeg svarer: "Også sa du ikke hei til meg?" Hun: "Nei, du snakket i tlf...... Og du så meg ikke når du gikk av en gang!" Jeg: "At jeg ikke så deg!"

Så har de sånn utetime hvor de får gjøre hva de vil, og et barn fra en annen førsteklasse kommer bort til meg og strekker frem armene og sier: "Kan vi gjøre sånn 'Ole, Dole, Doff'?" (ellelek) Jeg svarer glad at det kan vi, men da må vi få med oss flere, og da kommer det en hel gjeng som gjerne vil være med på moroa. Minst ti barn står sammen med meg i en stor ring. Både gutter og jenter i alle varianter. Alle står med knyttnevene strekt fremfor seg og jeg begynner runden med å dunke hver enkelt knyttneve mens jeg synger: "Ole, Dole, Doff, kinkelihane koff, koffelihane, birkebane, Ole, Dole, Doff" Den hånda som får det siste ordet, må holde den på ryggen, så fortsetter runden til det bare er én igjen! Etterhvert begynner alle barna å synge sammen med meg. Så gøy!
Da det er ferdig vil de selvfølgelig gjøre det om igjen, men jeg var nødt til å dra, så jeg sa: "Nå kan dere jo sangen, så nå kan jo dere gjøre det selv med hverandre!" Også delte de seg inn i flere små grupper og sto der og sang! Så fantastisk herlig de er! Jeg sier ha det bra til de voksne som kommenterer tilbake: "Ja, nå har du satt de i gang, så nå kan du bare dra..." og ler..

Jeg blir så glad av å være sammen med barna!

mandag 26. april 2010

Nyter våren

Livet er herlig når man ikke har noe forpliktende som skal gjøres, når sola skinner, fuglene kvitrer, en god stol å sitte i og ei god bok å lese... Da kan man finne roen i kroppen og bare slappe helt av og nyte våren. Et pledd kan også være godt å ha.

torsdag 22. april 2010

Herlig dag

Mens Fredrik sørger over vår kjære "Ludvigsen" har Inger hatt en fantastisk fridag!

Birgit og jeg har vært ute nesten hele dagen på en gård. Vært sammen med hvert vårt lille shetlandsføll og prøvd å gjøre dem vant til mennesker. De var så søte. Og de fikk litt tillit til oss etterhvert. Det var gøy. Etterpå gikk vi tur med to shetlandshingster. Det var kos. Lekte masse med lille jenta der på fire år også. Stakkars, mammaponnien tråkket på foten hennes og den andre sparket henne overende. Haha, det gikk bra.

De hadde også mange små, søte grisunger, lam og noen kjempesnuskete kattepusunger!







En uendelig trist dag

I dag er det første gang jeg har grått for at en kjendis har gått bort. Gustav Lorentzen var mer en en kjendis... Som Ludvigsen i Knudtsen og Ludvigsen gikk i går ettermiddag bort under et orienteringsløp utenfor Bergen. Av en eller annen merkelig grunn sluttet hjertet hans å slå helt uten forvarsel. Norge har i dag mistet en av sine største kunstnere, og en av sine absolutt største humørspredere. Det er med enormt tungt hjerte vi må ta farvel med ham. Jeg tror ikke jeg vet om kjærligere og mer omsorgsfull mann, kanskje sett bort i fra hans makker. De to har gitt barn i generasjoner noe å glede seg over, undre seg over og dele sammen. Jeg kommer aldri til å glemme. Jeg vil takke Lorentzen for alt han har gitt meg helt i fra jeg var liten...

Jeg har aldri grått fordi en kjent person har gått bort før. I dag er første gang, og jeg gråter virkelige tårer. En av mine sterkeste forbilder har forlatt oss. Jeg sender mine aller sterkeste kondolanser til familien, han lever fortsatt igjennom sitt livsverk. Han vil bli husket som musiker, kunstner, medmenneske, samfunnsengasjert og humørspreder. Jeg føler meg overbevist om at han har levd et godt liv. Vel unnet den mannen.

Hvil i fred, Lorentzen.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7091979

Jeg gråter så voldsomt!

lørdag 17. april 2010

Blomsterludo!







Jeg og Birgit har laget tidenes ludo-spill. Det heter Blomsterludo! Figurene laget vi av en slags lufttørkende sandleire, spillet er av papp og det er malt og tegnet.

Hvis dere har spilt vanlig ludo med stjerner og jordkloder, så er det litt likt dette, bare at det er epler og blad. (for de som ikke vet, på terningen er det et eple istedet for seks og et blad istedet for tre. På noen av feltene er det malt epler og blad, hvis du får eple eller blad kan du hoppe rett til første blad/eple. Spilleren må også få eple for å komme seg ut på brettet!)
Vi har også med et skummelt spøkelse som flyttes et felt for hver spillers omgang, hvis spøkelse lander på det feltet en spiller står på, må spilleren rykke fem steg tilbake. Ellers er det helt vanlig, kjent ludo!
Vi synes det er søtt og gøyalt!


      Begynnelsen....

Så er vi i gang med malinga!

Konsentrasjon!

                                                                

      Finito! Det fantastiske blomsterludo!

       De blå sneglene!


De røde korsedderkoppene!

       De gule tusenbeinene!

       De grønne larvene!

       Det skumle spøkelset!

       Terningens blad-side!

 Terningens eple-side!

    
 ....Og vi alle kan se at Fredrik koset seg!

onsdag 14. april 2010

Jeg vil vinne!!

http://www.noroff.no/konkurranser/kreativmars2010/?bidrag=10851

Min sko!

Sånne par sko har jeg fått meg! Jeg liker dem!

N456-BLACK

tirsdag 13. april 2010

"Smil til verden og verden smiler igjen."













Jeg fikk lyst til å gjøre noe koselig en dag. Jeg sendte en liten mail til en gammel lærer jeg hadde i 8. klasse. Fortalte at jeg husket at jeg likte henne. Jeg tenkte at hadde det vært meg som fikk en sånn mail, ville jeg blitt glad, så hvorfor ikke? Man har så lett for å tenke: "Hva vil hun si? Hva vil hun tenke? Er jeg rar?"

Sosiale normer meg her og der...
Jeg skal jobbe hardt for å ikke være sånn. Jeg har lært at det er lov å si det positive man mener om/til andre. Jeg har lært meg at det er lov å si: "Så koselig å se deg." "Så koselig å snakke med deg." selv om de ikke mener det tilbake eller sier noe først eller viser tegn til noe som helst og selv om jeg ikke kjenner det mennesket så godt heller. Mange klager på alle ting hele tiden, et sted må man jo begynne med det positive også.

Jeg fikk også svar fra den læreren: "Tusen, tusen takk. Blir rent rørt jeg :) Du har helt rett i at dette var en koselig melding å få. Fortsett med det - å glede menneskene rundt deg altså. Alt for mange her i verden som bare forteller noe når de har noe negativt å si - de som klarer å si de positive tinga er så utrolig mye verdt. :) Egnskaper du må ta vare på. "

Var ikke det verdt, så vet ikke jeg. Jeg fikk jo det dobbelte igjen, bare for å ha sagt at jeg likte henne. Å glede andre, gleder deg som regel tilbake!

Men, det er også andre ting jeg har lært meg, og det er at det er lov å si fra. Det er faktisk ikke bare det at det er lov, men det er lurt, og ting kan endres hvis man tør si fra på en ordentlig måte. Er det noe du er misfornøyd med? Kan det gjøres noe med? Er det muligheter for endring? Det kan være fra små til store saker.

Jeg klaget til team trafikk om busstidene til ei rute. Jeg tenkte: Jeg skal iallefall gi dem en mulighet til å gjøre noe med det, så slipper dem å si at de ikke visste det. Skjer det ingenting, er det deres feil og ikke vår feil, for jeg har faktisk sagt ifra og de kan gjøre noe med det, hvis de vil. De takket meg og sa de skulle videreføre det og se hva de kunne gjøre med det.

Noen ganger skjer det ingenting, men da vet du iallefall at du har gjort din rett. Bli ikke sur av den grunn, alle vet vi at det kan ta litt tid før noe blir gjort, kanskje glemmer de det til og med, akkurat som deg og meg når vi glemmer ting...

Det jeg vil si er at du egentlig ikke har så veldig rett til å klage så lenge du ikke har prøvd å gjøre noe med det... Neste gang du ikke er fornøyd, si fra. Hvis det da gjentar seg, kan du klage så mye du vil... (også må man huske å vurdere viktigheten av det, for dere som ikke tenker selv)

Smiiiil! For DU kan være med på å endre på hva du vil, og DU kan endre deg selv også!

lørdag 10. april 2010

Kjæresten min
















Jeg er fryktelig glad i kjæresten min! Det er det veldig mange grunner til.
Jeg tror ikke det er mulig å ikke bli glad i han, hvis man først har blitt kjent med han..
Vi er ganske heldige, til tross for mange ting.

Jeg ville bare si at - jeg er glad i deg, Fredrik!

Snart skinner sola og snart skal vi ut. Snart kommer blomstene og biene og det grønne gresset.



Vi er søte. Vi er barn. Og vi liker oss.


Skal vi løpe litt? Bare litt?

Går det for fort?

Ok. Vi kan gå...

Stoppe? Allerede?

Er du sliten?

Jeg har med et teppe du kan låne.

Du vil ikke sove?

Nei, du kan bare sitte...

Hæ? Åh, du vil bare være sammen med meg?

Kom da, så går vi sammen.

Du og jeg.

"Du og jeg"

torsdag 8. april 2010

Border Terrier

http://www.borderterriernorge.com/
Border Terriers are friendly, smart, energetic and playful. They can make good family pets as they are generally good with children.

Jeg ønsker meg en sånn en, Border Terrier! Den er perfekt for meg og mitt bruk av hunden, også er den dødssøt (det er bonusen)!



Den her hunden er også veldig, veldig fin, men mye mer krevende, hadde det ikke vært for det, så kunne jeg ha ønsket meg en sånn også... Den er helt fantastisk nydelig og har mye av de samme egenskapene jeg liker ved en hund, ikke veldig ulik Border Terrieren!

Jack Russell Terrier

Avokado

Silje fikk meg til å smake avokado. Har smakt det for lenge siden, men trodde at jeg ikke likte det. Men det var kjempegodt på knekkebrød med salt og sitron"saft" på! Nam.. Kan ikke beskrive hva det smaker, konsistensen er også noe eget, litt myk, men litt hard også.. Har ikke kjempemye smak egentlig..

Spesialpedagogikk?

"I en inkluderende skole vil spesialpedagogen ha en viktig rolle som «vaktbikkje» for å sikre at barn og unge med spesielle behov ikke blir usynlige og samtidig påse at læringsmiljøet ikke skaper tilkortkomming og mistrivsel."

Ja, takk! Jeg vil være den som ser barna, ser de som henger etter, se de som er "rampete" og får kjeft fordi de bråker, se de som ikke får til noe, se de som ikke forstår noe, se de som er redd for å vise hva de kan, se de som er redd for å snakke høyt, se de som ikke har noen å snakke med, se de som har dårlig selvtillit, se de som tror de er best, se de som mobber andre, se de som er ensomme, se de som prøver og se de som kan, de som er flink og får til.

Jeg vil være der og gjøre det mulig for de som sliter litt ekstra, sosialt og faglig. Vi er ingen like, og har forskjellige behov. Kanskje noen er smartere enn du tror..?

onsdag 7. april 2010

Store spørsmål

Er vel på tide at jeg også skriver noe her. Er bare litt vanskelig å finne på noe fornuftig å skrive om, sånn egentlig.

Jeg har fin hatt, med lys på. Men den skal vi ikke snakke om nå, først og fremst vil jeg bare dele et lite ekspiriment!

Tenk om du i morgen, kunne stille et enkelt spørsmål og få svar. Det kunne være hva som helst... Hva er meningen med livet? Hvorfor må vi alle dø? Finnes Gud? Er det liv på andre planeter? Hva som helst... Hva hadde du spurt om?

Dette blir min lille serie... Alle sammen som leser, legg igjen en kort kommentar. Hva hadde ditt spørsmål vært? Og hvorfor akkurat dette spørsmålet? Jeg kommer til å avsløre mitt spørsmål i en ny post, om en stund så alle får tenkt seg litt om først. Blogg gjerne ditt svar på egen blogg, og link hit og send link i kommentarfeltet.

God jul!