onsdag 28. desember 2011

Jula er over, like fort som den kom...

Jeg har kost meg masse med mine to familier. Julaften hos mamma og pappa, middag hos svigers 1. juledag.

Bordet er dekket til jul.

Fredrik liker ikke knitrelyden av et gavepapir.

Vi fikk Kenwood kjøkkenmaskin av svigers.
Fredrik bare klør seg i hodet, mens Inger entusiastisk forteller hva den kan brukes til

Fredrik ble veldig glad og overrasket over gaven jeg gav ham, og da er jeg fornøyd.
<3

Han fikk altså et midi-keyboard. Til glede for både meg og ham. 

Vi tok middagsluren sammen med niesen Marte. Koselig.

torsdag 22. desember 2011

Juleferie!

Nå er det endelig juleferie og Inger har fått seg nye briller! Hva synes du? Jeg likte dem veldig godt og veldig fornøyd med at de bare kostet 150 kr. 

 Så tok jeg og Fredrik turen til Oslo, videre med båt til København og var på Tivoli der, før vi reiste hjem igjen. Turen tok vi sammen med Helene og Randi fra Kristiansand.
Likte denne kunsten på veggen.

I Oslo møtte vi Ina, det var fint. Utenfor huset hennes sto det et ordentlig eventyrhus! Se det taket!

På vei inn båten fikk vi en sånn. Jeg måtte le litt.

Se godteriveien i eventyrtivoliet!

Eventyrteateret!

Eventyrtivoli!

Inger og Fredrik på båten!

Vi hadde det gøy!

Smil til kamera!

Fredrik må forklare hva dette er....

Vi fant Tivoliet til slutt!

Men gikk oss litt vill først..

Det var pyntet så fint til jul der inne!

Varme for de frosne hender!

Mange sånne søte små husbutikker var det der.

Fin eventyrlig julegate.

Fine svanesjøen.

Eventyrslott med restauranter og tog inni.

Vi hører på H.C. Andersen - eventyr inni en koffert.

Sånn satt vi, skikkelig koselig tur.


"Livet er det beste eventyr."

Julegata i København full av folk på en søndag.

onsdag 14. desember 2011

Noen ganger blir man glad

I morges fikk jeg en telefon fra Sverresborg museum!
Og da spurte den hyggelige dramapedagogen meg om jeg ville jobbe der til våren,
som.... dramainstruktør!
Er ikke det kult? Jeg ble kjempeglad for at de spurte MEG! Det er en stor mulighet for erfaring!

Hvis jeg sier ja, skal jeg være dramainstruktør sammen med ei anna jente for ei gruppe med
8.-10. klassinger og noen litt eldre. Det er hver mandags kveld frem til sommeren, hvor de skal vise frem et stykke som vi har jobbet med dem opp mot. Det høres utrolig spennende og lærerikt ut for meg.
Jeg kan nesten ikke si nei til den jobben, når jeg får den muligheten! Det er fantastisk!
Selv om jeg har mye å gjøre på skolen, så klarer jeg en kveld i uka, det går fint. 
Det blir nok utfordrende med elever i den alderen, men jeg tror jeg skal klare det, når jeg blir vant til det. 
Også er vi to om å planlegge timene.

Livet er spennende! Full av overraskelser og uante vendinger!

tirsdag 13. desember 2011

For noen kommar jula til å henge igjen med vonde minner

Jeg tenker ikke på alle de som opplever julehøytiden som fæl p.g.a. alkohol, ensomhet, dødsfall, savn, ulykker, fattigdom o.l. Jeg tenker på dem som ikke har noen tilknytning til jula i det hele tatt, de som ikke feirer jul fordi de kommer fra en annen kultur, et annet land, en annen religion. 


Ikke at den behøver å være vond av den grund. Jeg kjenner muslimer som liker jula, fordi gatene er så fine og opplyste med vakre lys, folk er glade, er hyggelige med hverandre og man har fri. Det er en fin tid uansett hvorfor du feirer jul eller om du ikke feirer jul.

Men for noen vil denne jula bli et vondt minne. Ikke fordi det er jul, men fordi året snart er omme og et lite barn og en mor/hustru har fått vite at deres far/ektemann må forlate Norge for å dra tilbake til sitt hjemland i Kosovo før året er omme. Jeg synes det er fryktelig trist og urettferdig. Det gjør meg sint at systemet er slik at en gift mann med et barn, blir sendt ifra sine to kjæreste.



Det er snakk om ei venninne av meg. Jeg har lyst til å skrive om henne, fordi jeg skulle ønske det kunne gå deres vei. Jeg skulle så ønske at de fikk det bra, kunne leve et liv uten bekymringer og gjøre som de selv ville, uten å tenke tanken: "Klarer vi oss i morgen? Må han reise hjem? Når kan han komme tilbake? Hva gjør jeg med barnet mitt nå når jeg er på jobb? Hvordan skal vi klare å betale alt?" Det er så mange spørsmål og bekymringer en 21 år gammel jente ikke skulle hatt. Det er fryktelig urettferdig.

Hvorfor??

De giftet seg for to år siden, flyttet sammen i ei knøttlita ettromsleilighet i sentrum. De fikk et lite barn sammen og hadde fremdeles ingen andre steder å bo, enn på det lille rommet på ca 13kvm. Det var deres soverom, stue, lekerom og kjøkken. 6000,- måtte de betale for det lille der. Det er like mye som vi betaler for vår fine lielighet på 30kvm. De ventet på svar om kommunal bolig, men der hørte de aldri noe, de var også på utkikk, men ingen ville ha dem som leieboere. Enten fordi de hadde barn, eller fordi de var utenlandsk. Jeg klarer ikke å forstå slik. De er verdens snilleste, mest ordentlige, ærlige, gavmilde, gjestfrie menneskene jeg kjenner. Jeg sier det bare, angre på at dere ikke velger de, for de betaler for seg, de er ordentlige og dere kan faktisk vente dere en kopp kaffe eller te om dere stikker innom.

Jeg hjalp dem. For min søster flyttet til Sverige for to år og da ble hennes leilighet stående tom. Jeg snakket gode ord om dem og husvertene var snille og sa de ikke hadde hjerte til å ikke hjelpe dem, så de fikk bo der. Jeg ble så ufattelig glad for det. For der de bodde, fikk de ikke bo lengre, pga det skulle pusses opp, så de hadde plutselig ingen steder å bo. Det er bare kjempeflaks! De ordnet og kom seg til rette der, bodde rett ved hennes foreldre og trivdes. Men fortsatt ventet de på svar på klagen om oppholdstillatelse for hennes mann og barnets far. Å vente på noe slikt, kan ikke være en god følelse. De fikk avslag pga deres manglende egenkapital. De hadde for lite inntekt, så hun tok seg jobb. Mens han er hjemme med barnet, er hun på jobb for å tjene til livest opphold.

Så skjer det som jeg skulle ønske aldri skjedde. Han får avslag på klagen og får beskjed om å reise hjem før år 2012. Det er så umenneskelig og uforståelig og meningsløst at jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Bekymringene og spørsmålene er mange for dem nå. Hva gjør de nå? Hva skal de gjøre med barnet, når de ikke har noen til å passe det mens hun er på jobb? Ja, de har søkt om barnehageplass, men fikk bare på en barnehage langt langt unna, og når ingen har bil, er det helt på jordet å takke ja. Og når vil han kunne komme tilbake igjen? Vil han noen gang få oppholdstillatelse her? Kommer jeg til å klare meg alene?

Jeg får lyst til å begynne å gråte. Her sitter jeg og klager over livets GODER, også er det noen der som faktisk har virkelige problemer som MÅ løses. Jeg fikk en bekymrings-sms, et rop om hjelp fra henne: "Han må sendes tilbake, kjenner du noen som kan være dagmamma?" Hun har veldig få her i Norge og jeg vil hun skal vite at hun kan regne med meg. Jeg vil alltid komme til å stille opp for henne, uansett hva andre måtte gjøre, mene, si.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Er det noen som vet noen som kan være dagmamma for ei lita jente på snart to år i Trondheim? Vær så snill, si fra! Spre det! Jeg har sendt en mail til adressa om å sette inn en annonse om det, så jeg håper det kommer til å gå i orden. Hadde det ikke vært for at jeg har skole, skulle jeg gjerne gjort det. Kanskje det er nettopp det jeg skulle gjort? Jeg som var så skolelei.. Jeg hadde gjort det, hadde det vært etter sommeren...



Jeg mener det er urett å sende ham tilbake til hjemlandet. Jeg forstår det bare ikke. Jeg forstår ikke hvordan noen kan gjøre noe som er så feil for mennesker. Kan noen fortelle meg hvorfor? Jeg har lest litt rundt på UDI sine sider om krav til oppholdstillatelse.

Jeg roper om hjelp for min venninne!!

Førjulstiden har alltid vært et stress, men i jula skal vi kose oss


(Besøk nettbutikken Husbands & Wives)

En liten, søt nettbutikk med fine, små gaver en kan gi til hverandre. Kanskje han ikke helt vet hva han skal gi til henne på bryllupsdagen, eller synes hun det er vanskelig å finne noe han kommer til å bli glad for. Små krydder i hverdagen, små ord som forteller at en er glade i hverandre.

Nøkkelordet i et hvert godt forhold er god kommunikasjon. Uten kommunikasjon blir det vanskelig og kanskje det bare varer en kort stund. Noen har kanskje litt vanskeligheter med kommunikasjonen. Er det vanskelig å ta seg tid til å prate sammen? Om hverdagen, om det som er fint, om det som er vanskelig, om det man opplever, om sine tanker, hva man føler og hva som engasjerer? Kanskje en slik lyttekopp fra denne søte nettbutikken hjelper? Den som holder koppen, skal lytte, mens den andre forteller, så bytter man. Så får begge sagt det de vil si. Jeg synes den var veldig søt uansett, og kunne tenkt meg en sånn selv.
(Her kan du kjøpe/lese mer om lyttekoppen)

Jeg leste en liten artikkel på tv2.no om julestresset mange opplever. Jeg har flere ting å si om det, men først skal jeg bare sitere det psykolog Andreas Løes Narum sier om kvinnenes krav til jula.

Åse L. Tynning skriver: 

"Ifølge psykologen har mange kvinner for mange og for høye ambisjoner til hvordan jula skal være. - Og mange menn har vanskelig for å forstå hvorfor alle disse detaljene er så viktige, fortsetter han. 


En del menn forstår ikke hvorfor juleforberedelsene er så utrolig viktig for kvinner. Noen kan være litt selvopptatte, sier Narum. Istedet foreslår han at mannen bør prøve å forstå hennes engasjement og hjelpe henne med oppgavene.
Når man stresser blir ofte kommunikasjonen dårlig. Da kan en lang klem eller et stryk på armen være et forløsende knep. 
– Forskning viser at bare noen sekunder med hudkontakt øker nivået av oksytoksin i hjernen, som gjerne kalles kjærlighetshormonet, forklarer Narum. Hormonet skaper samhold og intimitet og kan være avvepnende når stresset og konfliktene bygger seg opp."  (Åse L. Tynning, Tv2.no: Enkle knep til romantikk i julestria)
I dette huset er vi litt for flinke til å gi klemmer, det er jo nesten så vi ikke får gjort det vi skal... Jeg likte forresten det han sier om at menn må hjelpe til, selv om de ikke forstår viktigheten av alt for kvinnene. Kanskje synes de det er helt meningsløst også. Men det er faktisk ganske viktig å bare bli sett for det man gjør og at det arbeidet blir satt pris på. Uansett om det er mannen eller kvinnen som gjør det. Det handler om å holde øynene åpne for hverandre hver dag. Nesten hver dag, for vi kan nesten ikke være perfekte.

Også... Julen. Juletiden. Hva assosierer man med jul? Mange snakker om stresset, alt som skal forberedes, alt som skal gjøres, alle gaver som det er så slitsomt å handle inn, adventskalendere barna blir mer kravstore til. Eller er det bare foreldre som tror det? Som føyer seg etter det alle ønsker seg, det kompisen eller venninnene får? Jula skal jo være noe koselig, noe verdifullt. Selv om den er ganske stressende for studenter med eksamen, så skal det ikke være stress å kjøpe julegaver. Jeg synes det blir for mye av det. Julegaver gir man fordi man har lyst til å gi en gave til noen man er glade i. Man ønsker å vise at man setter pris på noen, gjennom å gi noe man tror den andre kommer til å bli glad for, eller noe som forteller at en er glad i hverandre. Hvorfor stresser man rundt da?

Man snakker med hverandre: "Hvor mye skal du gi til kjæresten din?" "Hvor mye skal vi gi til hverandre i år? Under 200?" "Jeg har kjøpt for 1000 til min kjæreste i år." "Jeg vet ikke hva jeg skal gi" "Jeg har ikke råd til å kjøpe det han/hun ønsker seg."

For meg handler det ikke om penger i det hele tatt. Det handler om at jeg vil gi en gave til noen jeg er glad i. En gave de har bruk for, en gave fra MEG, en gave jeg vet de blir glad for, eller bare en liten oppmerksomhet som viser at jeg setter pris på min venn. Det spiller ingen rolle for meg om den koster 100 eller 500, det handler ikke om penger. Jeg ser noe og tenker "Den må jeg gi til henne, den passa henne perfekt." Noen ganger leter man kanskje etter noe som vil passe. Jeg vet at jeg før kjøpte ting og følte at dette var for lite, for lite penger, men det har da ingenting å si.


Og hvorfor feirer vi jul? For å gi de dyreste gavene til hverandre? Konkurrere om hvem som gir de beste gavene? Hvem som klarer å glede de andre mest? Jula er ei stor høytid fra gammelt av. Den var den største høytida i hele året. Den er en stor del av oss i dag også, men jeg tror den hadde større betydning før i tiden. For ca 200 år siden feiret de jul på en litt annen måte enn oss, de hadde mange like tradisjoner, men ting tok litt lengre tid i og med at de ikke har tilgang på alt det vi har i dag.

Da var det å dyppe lys, sy nye juleklær, slakte julegrisen og lage mat av alt, pølser, skinke, sylte, bake lefser, hugge og bære inn ved, vaske huset og vaske seg selv. Det var mørkt ute, korte dager og mye som skulle gjøres før den kalde vinteren. Lyset betydde mye på den tiden, siden de bare fikk lys fra sola, talglysene og peisen. Da måtte alt arbeid unnagjøres om dagen, og på denne tiden av året var dagene så korte, derfor var jula en stor høytid. De feiret at sola snudde. Vintersolverv (21.desemeber). Det betydde mye for dem på gården at det ble lysere og lysere ute. Derfor laget de en stor fest hvor de skulle kose seg og slappe av og gi gaver til hverandre. 25. desember var solhversdagen. Etter hvert ønsket de kristne å gjøre denne høytiden til et minne om Jesu fødsel. Man forsto det slik at Jesus var det sanne lys som bragte det virkelige lys til menneskene. Derfor ble dette en kristen høytid. (Les om julehøytiden her.)

De fulgte mange merkedager i løpet av et år, disse merkedagene var avtegnet på en primstav og hadde en sommerside og en vinterside. Hvert bilde var et tegn på en viktig dag da noe skulle gjøres eller feires.

Vintersiden starter med en vott, den 14. oktober og videre var det bl.a. Nilsmesse, som var den 6. desember. Dagen var til minne om den hellige Nikolas. Jeg har lyst til å fortelle om denne mannen. Han var abbed i et kloster og ble senere biskop. Den 6. desember døde han og ble senere gjort til helgen. Derfor denne dagen.

Det finnes flere legender om ham. En av dem forteller om hans gavmildhet da han reddet tre jenter fra å bli solgt til et borddell fordi faren ikke hadde penger til medgift. St. Nikolas kastet sekker av gull inn gjennom vinduene om natten slik at faren fikk nok penger til medgift for sine døtre. En annen fortelling forteller at han reddet et helt sogn fra hungersnød ved å skaffe matvarer fra skipslasten. Ved et mirakel var lasten likevel uforminsket i båtene.

St. Nikolas gav til de fattige og var alles venn i nøden. Disse historiene var kjent i Europa, og i Nederland het denne helgenen "Sinte Klaas" og i Amerika ble dette til Santa Claus og legendene smeltet sammen. Det kom inn nordisk mytologi og Tor med bukkene. Santa Claus fikk reinsdyr å kjøre med og vi kjenner ham alle i dag som julenissen som  kommer med gaver til alle snille barn på julaften. Dette skulle skje på den 6. desember, men protestantene ønsket heller å legge denne dagen til julaften, fordi Jesusbarnet skulle lønne barna, ikke den katolske helgenen. Så slik oppsto julenissen.



Fredrik fikser

Fredrik har fikset lekkasjen under vasken vår... på sin egen måte. Nå gleder jeg meg til han får julegaven sin, for den passer ham perfekt! Jeg kan jo da ikke si hva han får, men det skal dere få vite etterpå, og da vil dere forstå veldig godt at den passer!
Her er det altså en formskjært trakt teipet til et rør med gaffatape, ned i ei bøtte. Hurra!!

mandag 12. desember 2011

Noen dager

Slik så det ut en vakker dag jeg kom hjem fra skolen:

Fredrik hadde dekket bordet, tent lys og laget middag til oss.

....og skrevet denne søte lappen, som sto pent plassert på plassen min.
"Velkommen hjem pus`` Jeg ELSKER deg! <3fra Fredrik din =)"
Han er ganske søt, den mannen.

torsdag 8. desember 2011

Hjemmelaget smør

Når det ikke finnes mer smør i butikkene, da lager Fredrik det selv! Det smakte godt helt til han puttet i altfor mye salt.

Vinterstund har gull i munn

Snart er det over med denne jobben. Egentlig gleder jeg meg litt. Begynner å bli smålei av å fortelle det samme om og om igjen. Men jeg er overrasket over hvor flinke barna er til å sitte stille og snakke. Vel, ikke alle er like flinke, men gjennomsnitlig er de det. Jeg er så fornøyd med det! 

Når vi går fra resepsjonen og opp ti Oppdalstunet får jeg et lite innblikk i hvordan barna er som individer. Jeg dømmer dem og lager meg noen bilder av hvordan de er. Feks. var det to gutter som bøllet litt på vei opp, lekesloss og dyttet hverandre i grøfta, som alle gutter gjør. Det så gøy ut og jeg tenkte at de sikkert kommer til å få problemer med å sitte i ro. Andre var igjen litt frekke med hverandre og da tenkte jeg at de kom til å si mange frekke ting eller bare tulle med det jeg prøver å fortelle dem. Men ingenting av det skjer. De sitter der, lytter, er interessert, spør masse, svarer i vei og er de flinkeste av dem alle. Ja, de snakker kanskje litt for mye, men de gjør iallefall det de skal.

Nå har jeg bare fire dager igjen på den jobben. Det er i morgen, søndag og torsdag og fredag i neste uke. I morgen skal jeg også hjelpe til med ulltoving. Det blir godt med litt avveksling fra det vanlige. I neste uke skal jeg hjelpe til med lysstøping. Også har jeg en eksamen fra mandag til onsdag. Og neste helg reiser jeg og Fredrik til København med Cruise. En liten førjulstur. Det blir digg! Så er det bare julekos og ferie! Juhu! Og det er virkelig snø! Jeg har lyst til å lage ei snøhule! Jeg har lyst til å leke i snøen! Kanskje jeg kan det på lørdag. For da skal jeg passe to små barn sammen med mamma. Det tror jeg blir kos.

Tidlig, kald og mørk morgen - men vakkert!

Mørk morgen på Sverresborg også..


Vakre istapper som henger ned fra takene.
Til fascinasjon for barna som gjerne vil spise dem, til irritasjon og bekymring for de voksne.
"Hva om de faller i hodene på dem? Hva om de setter fast tunga? Hva om de får mark i rompa?
Nei, spis dem ikke, ødelegg dem før de gjør skade."
Kulde er fantastisk vakkert.


Nydelig når sola skinner over den hvite snøen.

Er det ikke fint?

Dette kaller jeg vinter.

Sola lurer bak trærne og den lurer ikke meg..
Jeg var med Silje og noen fra koret hennes på operapub i gårkveld på Krambua.
Siden det er juletider, sang de julesanger. Det var veldig koselig, gøy og fascinerende.
Vakre sanger og fascinerende å høre deres høye stemmer. Jeg får selv lyst å synge opera.
Det må jeg prøve en gang, for jeg tror jeg har stemme til det, bare jeg gir den tillit.
Det ble også allsang av "Deilig er jorden", det var fint og koselig.
Etterpå dro vi på Olavskvartalet og sang litt, for der blir det sånn fin lyd. Akustikk.
Så spiste vi bittelitt tullemat på Mc Donalds før vi dro hjem.
Juhu, det er vinter og det er fint! Vi er glade!