torsdag 20. september 2012

Vinn noe fra en fantastisk butikk!

http://woodooshop.blogspot.no/2012/08/konkurranse-vinn-en-valgfri-vare-fra.html?showComment=1348151634724#c6185734343167343953

Trykk på linken!

tirsdag 11. september 2012

Uhøytidelig?

Jeg prøver. Øverst på lista inni meg står det: "Ikke ta deg selv så høytidelig, Inger!" Småfolkene i hodet har vært ganske flinke til å bruke det mot meg, til min glede og utvikling. Jeg sier det bare, de har det med å fortsette prosjektet nå som vi er så godt i gang. Jeg må bare ikke gå i gamle baner og gjemme meg over alle feil jeg gjør. Er det galt å gjøre feil? Feil som kun går utover meg selv? Er det? Tror ikke det.

Jeg var sammen med Fredrik på en sammenkomst med noen mennesker jeg ikke hadde møtt før. Jeg sto først og betraktet menneskene og stedet, før småfolkene slo meg i ryggen: "Inger, nå må du vise at det går an å forandre seg. Noen ganger må man hoppe rett ut i det." Så jeg gikk bort til en fyr og sa: "Deg har jeg ikke hilst på før, tror jeg." og rakte frem hånden. Han smilte og tok meg i hånda. "Hehe, vi har truffet hverandre før." Jeg kjente at jeg ville stivne litt inni meg og gjemme meg litt. Men hva gjorde vel det? Og småfolkene gjorde jobben sin, de var der straks. "Hei, Inger, du skal jo ikke ta deg selv så høytidelig, er det ikke det du har sagt, vel?" Ups, jo det er det. Så jeg ler og sier at jeg liker å hilse på folk to ganger, gjerne tre ganger. Han ler med og er enig. Hurra!

Jeg kjenner at det er fryktelig viktig å ikke ta seg selv så høytidelig. På den korte tiden har jeg lært at livet blir så mye bedre og enklere. Le mer og godta at jeg er et menneske.

For et halvt år siden hadde jeg en samtale med to unge kvinner. Hun ene kjente meg ganske godt og vi snakket om prestasjoner. Hun som ikke kjenner meg så godt: "Åja, du er ei sånn ei som ikke tror du kan?" Jeg gjemmer meg litt og bekrefter det. Hun sitter inne med erfaringer og sier at det er forskjell på å vite og tro på det. Og det er noe jeg vet så indelig godt. Klart jeg kan, jeg kan masse, men jeg har så fryktelig vanskelig for å tro på det. Hun kan ikke gi meg noen andre råd enn at jeg må tro på det! Tro på at jeg er noe! Og fra den dagen har jeg gått rundt å tenkt på det. Selv om jeg hadde hørt det før, tenkt det før, så var det som om jeg gjorde en liten omvelting inni meg. Jeg måtte bestemme meg. Bestemme meg for å begynne å tro på meg selv, ikke bare tenke det. Det er dessverre ikke noe som skjer over natta, og når det gjelder en selv er det mange områder en må ha tro på. Vi har så mange roller å forholde oss til, så mye teori, praksis, følelser, tanker og mennesker.

Konklusjonen min er at når jeg ikke tar meg selv så høytidelig, er det lettere å ha tro på meg selv.

Jeg har også bestemt meg for å være ærlig. Ærlig og åpen om meg selv. Hvorfor skal jeg gjemme meg?
Her er jeg! På godt og vondt. Bare så synd at jeg ikke kom på dette før....


(Grunnen til at jeg skriver det her, er fordi da føles det mer ekte, da er det viktigere å gjøre som jeg selv sier.)