Kråkeredet

onsdag 28. april 2010

En sånn en har jeg skaffa meg! Nå skal man pusse opp en gammel, kul sykkel, så den blir til Ingers bysykkel i sommer! Mangler bare hjul og en hjemmesydd, myk pute til å ha på bæreren bak. Trekket skal være blomstrete. Kanskje jeg skal prøve meg på ei lita amatørtegning i paint...

Og når man nevner sommer, så er alle mine fine ferier i boks! Og da er jeg faktisk snart ferdig som lærling også! Oj! En mnd til fagprøven og etter det er det to uker fri, så er det to uker jobb, og så er det seiltur til Nederland/Amsterdam, tre uker jobb, og så er jeg ferdig. Da blir det litt ferie før skolen starter! Spennende, spennende! Gleder seg til mange ting!

I dag tok jeg en liten juksetur innom barneskolen jeg jobbet på i fjor. To barn fra første klasse kom mot meg og snakket og fortalte. Så spør jeg litt hvordan det går og hvordan læreren er. Hun ene svarer: "Mmm.. Hun er litt streng da... DU er en mye bedre lærer." Hihi..
Så blir jeg med dem til skolegården og møter flere barn som kommer løpende mot meg og omringer meg og skal klemme meg samtidig! Det er så uendelig koselig! Så ringte det inn og jeg fikk da anledning til å si hei til alle i den klassen jeg var mest i.
Så er det en gutt som ser meg, sperrer opp øynene og et stort smil former seg i det fantastiske barnefjeset, blir bare stående der å se litt på meg før han løper forsiktig bort til meg og gir meg verdens beste klem. Han klemte meg lenge og godt. Den klemmen var ekte og den betydde mye. Og som barn, så var han raskt tilbake igjen sammen med de andre og opptatt med sitt. Det er akkurat sånn det skal være. Sunt!

En annen jente kom bort til meg og sa: "Jeg så deg på bussen en dag!" Jeg svarer: "Også sa du ikke hei til meg?" Hun: "Nei, du snakket i tlf...... Og du så meg ikke når du gikk av en gang!" Jeg: "At jeg ikke så deg!"

Så har de sånn utetime hvor de får gjøre hva de vil, og et barn fra en annen førsteklasse kommer bort til meg og strekker frem armene og sier: "Kan vi gjøre sånn 'Ole, Dole, Doff'?" (ellelek) Jeg svarer glad at det kan vi, men da må vi få med oss flere, og da kommer det en hel gjeng som gjerne vil være med på moroa. Minst ti barn står sammen med meg i en stor ring. Både gutter og jenter i alle varianter. Alle står med knyttnevene strekt fremfor seg og jeg begynner runden med å dunke hver enkelt knyttneve mens jeg synger: "Ole, Dole, Doff, kinkelihane koff, koffelihane, birkebane, Ole, Dole, Doff" Den hånda som får det siste ordet, må holde den på ryggen, så fortsetter runden til det bare er én igjen! Etterhvert begynner alle barna å synge sammen med meg. Så gøy!
Da det er ferdig vil de selvfølgelig gjøre det om igjen, men jeg var nødt til å dra, så jeg sa: "Nå kan dere jo sangen, så nå kan jo dere gjøre det selv med hverandre!" Også delte de seg inn i flere små grupper og sto der og sang! Så fantastisk herlig de er! Jeg sier ha det bra til de voksne som kommenterer tilbake: "Ja, nå har du satt de i gang, så nå kan du bare dra..." og ler..

Jeg blir så glad av å være sammen med barna!

mandag 26. april 2010

Nyter våren

Livet er herlig når man ikke har noe forpliktende som skal gjøres, når sola skinner, fuglene kvitrer, en god stol å sitte i og ei god bok å lese... Da kan man finne roen i kroppen og bare slappe helt av og nyte våren. Et pledd kan også være godt å ha.

torsdag 22. april 2010

Herlig dag

Mens Fredrik sørger over vår kjære "Ludvigsen" har Inger hatt en fantastisk fridag!

Birgit og jeg har vært ute nesten hele dagen på en gård. Vært sammen med hvert vårt lille shetlandsføll og prøvd å gjøre dem vant til mennesker. De var så søte. Og de fikk litt tillit til oss etterhvert. Det var gøy. Etterpå gikk vi tur med to shetlandshingster. Det var kos. Lekte masse med lille jenta der på fire år også. Stakkars, mammaponnien tråkket på foten hennes og den andre sparket henne overende. Haha, det gikk bra.

De hadde også mange små, søte grisunger, lam og noen kjempesnuskete kattepusunger!

En uendelig trist dag

I dag er det første gang jeg har grått for at en kjendis har gått bort. Gustav Lorentzen var mer en en kjendis... Som Ludvigsen i Knudtsen og Ludvigsen gikk i går ettermiddag bort under et orienteringsløp utenfor Bergen. Av en eller annen merkelig grunn sluttet hjertet hans å slå helt uten forvarsel. Norge har i dag mistet en av sine største kunstnere, og en av sine absolutt største humørspredere. Det er med enormt tungt hjerte vi må ta farvel med ham. Jeg tror ikke jeg vet om kjærligere og mer omsorgsfull mann, kanskje sett bort i fra hans makker. De to har gitt barn i generasjoner noe å glede seg over, undre seg over og dele sammen. Jeg kommer aldri til å glemme. Jeg vil takke Lorentzen for alt han har gitt meg helt i fra jeg var liten...

Jeg har aldri grått fordi en kjent person har gått bort før. I dag er første gang, og jeg gråter virkelige tårer. En av mine sterkeste forbilder har forlatt oss. Jeg sender mine aller sterkeste kondolanser til familien, han lever fortsatt igjennom sitt livsverk. Han vil bli husket som musiker, kunstner, medmenneske, samfunnsengasjert og humørspreder. Jeg føler meg overbevist om at han har levd et godt liv. Vel unnet den mannen.

Hvil i fred, Lorentzen.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7091979

Jeg gråter så voldsomt!

lørdag 17. april 2010

Blomsterludo!

Jeg og Birgit har laget tidenes ludo-spill. Det heter Blomsterludo! Figurene laget vi av en slags lufttørkende sandleire, spillet er av papp og det er malt og tegnet.

Hvis dere har spilt vanlig ludo med stjerner og jordkloder, så er det litt likt dette, bare at det er epler og blad. (for de som ikke vet, på terningen er det et eple istedet for seks og et blad istedet for tre. På noen av feltene er det malt epler og blad, hvis du får eple eller blad kan du hoppe rett til første blad/eple. Spilleren må også få eple for å komme seg ut på brettet!)
Vi har også med et skummelt spøkelse som flyttes et felt for hver spillers omgang, hvis spøkelse lander på det feltet en spiller står på, må spilleren rykke fem steg tilbake. Ellers er det helt vanlig, kjent ludo!
Vi synes det er søtt og gøyalt!