søndag 20. november 2011

Tilbake til fruktannmeldelsen



Sharonfrukt!


Denne frukten tror jeg det er få som pleier å kjøpe. Jeg lurer på om dere kan gjette hva den smaker? Tror dere den er god eller mindre god? Tror dere den må brukes i en salat eller matrett for at det skal smake godt? Eller tror dere den kan spises akkurat som den er?

Jeg må svare på det før dere rekker å gjette, men dere kan jo tenke dere til hvordan den smaker, for det er aldeles ikke lett å beskrive smak når smaken er ny. Den er iallefall kjempegod akkurat som den er. Veldig søt og veldig myk. Den ligner ikke på noen annen frukt jeg kjenner, den er helt særegen både i konsistens og smak. Utenpå ligner den en tomat og det er kanskje grunnen til at få kjøper den, fordi en sjelden spiser tomat som et eple eller en banan. Noen gjør det, men denne frukten er tredobbelt så søt.

Inni er den delt opp i små båter, nesten som en mandarin, men jeg kan ikke si helt det heller. Du kan egentlig ikke helt se det, men føle det når du spiser den. Ellers rundt er det en myk masse av fruktkjøtt. Smaken er mild og søt. En blanding av nype og mango. Nei, egentlig er det bare tull. Aner ikke hva den kan sammenlignes med. Jeg vil bare annbefale dere å tørre å smake på den, for den er kjempegod! Kan helt sikkert brukes i forskjellige retter som smoothie, dessert, fruktsalat, middager, osv..

Den kan skjæres opp i skiver, båter eller som jeg gjør det: skjære den i to og spise ut fruktkjøttet. Jeg vet ikke om skallet kan spises, men jeg har ikke gjort det foreløbig. Tror ikke det smaker så veldig mye og det kan helt sikkert spises.

Kjøp Sharonfrukt, den er god!

fredag 18. november 2011

Monstersøte!



Silje har en egen side på Facebok som du kan besøke og utforske:
http://www.facebook.com/pages/Monster-H%C3%A5ndlaget-av-Silje-Sand%C3%B8y/179998335419510

Og akkurat nå har hun en konkurranse gående:
http://siljesreise.com/konkurranse-vinn-monster/

Men du behøver ikke vinne for å få tak i en søt liten monster, de kan kjøpes her:
http://epla.no/shops/mmonster/

torsdag 17. november 2011

Tyrkisk peber, Volcano

Nettsiden under bør sjekkes. Jeg fikk nettopp en gratis pose med tyrkisk peber volcano i posten, bare fordi jeg registrerte meg der og lovet å skrive hva jeg syntes om den.
https://www.likenshare.no/user/register?context=tyrkiskpeber

Tyrkisk Peber
Jeg er veldig glad i lakris, men ikke såå fan av det som er veldig sterkt. Jeg liker godt den orginale tyrkisk peber og tenkte at denne måtte være god. Myke godteri står høyere på listen enn harde drops, derfor var det veldig digg å spise. To forskjellige, jeg vet ikke hvor mye forskjell det egentlig var, men noe. Fyllt med noe mykt og veldig sterkt. For min del ble dette litt i det sterkeste laget. Jeg satt og pustet etter noe kaldt etter å ha spist en. Men godteri er godteri og lakris er bare nam, iallefall myk lakris, så det tok ikke lang tid før posen var tom! Etter det brant det i munnen. En pose med harde drops varer litt lengre hos meg... Det er ikke noe jeg tror at jeg kommer til å kjøpe veldig ofte, men jeg ser for meg at de som liker sterke ting og lakris, må elske denne. Verd å prøve! Alltid gøy med nye ting!

onsdag 16. november 2011

Min nye julejobb som nisseforteller

Jeg tør egentlig ikke det her. Jeg vet jeg kan, jeg synes jo det er gøy, men det er også veldig skummelt. Tenk om jeg besvimer forran barna mens jeg forteller om gamle dager? Nei, det skal nok gå bra. Uansett hvordan det går, så skal jeg ikke tenke på det før etterpå.















Se denne:
http://www.youtube.com/watch?v=sb2YOg_dkQM

Akkurat so i filmen føler jeg det. Har lyst til å gå to skritt tilbake, men det kan jeg ikke, og derfor bestemmer jeg meg for at jeg tør! Dermed kommer jeg et skritt lenger fram i livet. Et trappetrinn høyere! Hurra for meg!

onsdag 9. november 2011

Jeg elsker ekte, herlige mennesker

"Bomber og granater, kniver og gafler"

En svensk dokumentar om en ung kunstner som har autisme, epilepsi og tourett syndrom. Kalle Persson. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/734776/




Jeg bare elsker slike herlige, fantastiske mennesker som snakker rett fra levra og viser de ekte følelsene de har. Kalle Persson er en slik person. Det kommer så utrolig mye kjærlighet fra ham, så mye engasjement, så mye glede, så mye sorg, så mye alvorlighet, så mye kunnskap, så mye lek, så mye latter, så mye barn. Han bare er, samtidig som han bryr seg om at andre skal like ham, han er sårbar. Han er ekte.

Jeg elsker å se hvordan han viser at han elsker sin lillebror. Det er ekte kjærlighet, ekte gjensynsglede. Det er rørende og sårt og se når han plutselig begynner å gråte over å ha blitt mobbet for å ha CP. Helt ut av det blå, kom følelsene til ham. Han gråter. Jeg synes det er herlig å se at han har slike følelser og trist å vite at andre får seg til å si slike ting til ham.

En fantastisk gutt som virkelig er en Mozart-nerd. Han snakker om Mozart som kristne snakker om Jesus.  "Jeg elsker Mozart. Jeg liker Mozart. Jeg vil gi han en klem. Jeg vil gi Mozart et stort kyss på hånden. Han var et sånn hyggelig menneske. Det finnes ingen annen utvei enn Mozart. Hadde jeg ikke hatt Mozart som min følgesvenn, ville jeg vært kjempelei meg. Jeg hadde fått kramper, jeg hadde dødd. Jeg hadde havnet på galehus. Hadde jeg ikke hatt noe moro som Mozart, musikk og sjokolade og bilder, hadde jeg vært på... Hadde jeg ikke kunnet male og tegne, ville jeg ligget på sykehus og vært død for lenge siden. Og det er ikke noe gøy."
Han gir et slikt kraftig uttrykk for sine trengsler, følelser og interesser. Det er veldig fascinerende å se. Han har veggene fulle av bilder av Mozart, tegner Mozart hele tiden og spiller  på pianoet slik han får til. På en togtur med et gammelt lokomotiv, klarer han å gjenkjenne rytmen til en melodi av Mozart og roper av begeistring: "Det er jo Mozart, hør, det er Mozart" og starter å nynne til melodien. Fantastisk!

Tenk om vi ga uttrykk for alt vi følte hele tiden, viste vår kjærlighet til hverandre på den måten, lo av glede når vi skulle møte broren vår.. Jeg synes det er så fantastisk at noen er sånn. Jeg får lyst til å gi ham en klem, jeg.

Verd å se!

tirsdag 8. november 2011

Skuespiller i en kortfilm og bilder

I går var en spennende dag! Natt til i går fikk jeg ei melding på facebook om jeg kunne steppe inn som skuespiller i en kortfilm, pga frafall av ei som skulle være med. Hun hadde fått informasjon om meg fra ei i klassen min (hun som egentlig skulle være med). Denne filmen skulle filmes dagen etter jeg fikk beskjeden og jeg ante ingenting. Neste dag dro jeg på skolen og snakket med hun i klassen og fikk vite litt mer. To replikker i én liten scene. Det skulle jeg vel greie. Stakkars regissør, det var jo skikkelig krise, og jeg må nå være bedre enn ingenting... Iallefall verdt en prøve.

Klokken 14.00 fikk jeg tilsendt manus og beskjed om å møte opp 16.30. Det skulle vel gå bra. Først dro jeg til byen og møtte Veronica som tok noen bilder av meg, det var jo gøy. Så var det rett til Tiller for å spille inn en scene. Det var ganske gøy og hyggelig folk og greit å jobbe med. Det viste seg at jeg skulle spille med en i klassen min og det gjorde det litt enklere, i og med at jeg kjenner han litt.

Jeg spilte Silje, samboeren til Kristoffer (han i klassen min) som hadde et barn sammen. Han hadde funnet ei ny dame han var forelsket i. Silje og Kristoffer hadde tydelig gått lei av hverandre. Den scenen jeg var med i, slengte jeg ei avis i trynet på Kristoffer og kjeftet han opp for at han aldri hørte etter på hva jeg sa. Han likegyldig og sur tilbake forlater meg. Jeg står i døra med barnet i armene og er veldig lei meg da han drar, han kommer tilbake for å kysse barnet farvell. Han synes det er vanskelig å dra fra sin datter.

Vi spilte inn scenen hos søskenbarnet til regissøren, som hadde ei datter på 1,3 år, som vi lekte var vår datter. Vi var alle spente på hvordan det skulle gå og hvordan hun kom til å reagere. Da vi holdt på før hun skulle være med, syntes hun det var veldig spennende å se på alle de rare tingene og oss. Hun holdt for ørene da vi "kranglet" og klappet da vi var ferdige eller da vi lo. Kjempeskjønn unge. Hun var bare så rolig da jeg holdt henne. Kanskje litt trøtt også. Hun koste med bamsen sin, så ut som hun trøstet seg på den og så bare. Tror hun lurte veldig på hva som egentlig skjedde. Det var utrolig spennende å spille med et barn.

Kortfilmen ble laget av ei gruppe fra førsteåret film på NKF (Norges Kreative Fagskole), som hadde det som prosjekt på skolen. Det blir fryktelig rart å se seg selv på film.. Jeg aner ikke hvordan jeg var, men hun var strålende fornøyd, og det er jo det viktigste! Her kan du se resultatet: http://www.youtube.com/user/NorgesKreative#p/u/5/bI_vYv-vOCU

Her er noen av bildene som ble tatt i går:
Fotograf: Veronica Jacobsen - http://fotovero.blogg.no


















onsdag 2. november 2011

Ønskeliste 2011

Det nærmer seg jul og jeg tenkte å lage en liten ønskeliste... Den blir nok oppdatert noen ganger.

* En link til en bildeholder fra IKEA: http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/10151036/
* Bøker i massevis. Lure bøker om ting og tang. Vi har nok matbøker. Bøker hvor det er kreative ideer, ideer til hva man kan finne på sammen med barn, aktivitetsbok, romaner, faktabøker.... Bøker om barn.
* Strømpebukser/tights - stripete, prikkete, fargerike, mønstret ensfarget, hvit, orange, brun, okergul, grønn...
Feks:
- https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIGOEWlcHhZuyPLl6-jArkB0qy4qEiSgLELnfpt9GsM7YmebzQ2HWlQGf3NXiaRkeSSfbt2J2gDdB4Zn_9BgUsXGsOmcWHYIdWQtQRhVsoS7sBpcrGneCKqg_KWCuvmLFtAo1pM-aqWVc/s400/MP-32.jpg

- http://i53.tinypic.com/2rfeq8n.jpg

- http://mechelepellebon.com/blog/wp-content/uploads/2011/02/how-to-wear-tights.jpg


* Dobbeltlaken i massevis
* Ei fin, stor dørmatte
* Videokamera!!!
* Midi Keyboard