torsdag 22. april 2010

En uendelig trist dag

I dag er det første gang jeg har grått for at en kjendis har gått bort. Gustav Lorentzen var mer en en kjendis... Som Ludvigsen i Knudtsen og Ludvigsen gikk i går ettermiddag bort under et orienteringsløp utenfor Bergen. Av en eller annen merkelig grunn sluttet hjertet hans å slå helt uten forvarsel. Norge har i dag mistet en av sine største kunstnere, og en av sine absolutt største humørspredere. Det er med enormt tungt hjerte vi må ta farvel med ham. Jeg tror ikke jeg vet om kjærligere og mer omsorgsfull mann, kanskje sett bort i fra hans makker. De to har gitt barn i generasjoner noe å glede seg over, undre seg over og dele sammen. Jeg kommer aldri til å glemme. Jeg vil takke Lorentzen for alt han har gitt meg helt i fra jeg var liten...

Jeg har aldri grått fordi en kjent person har gått bort før. I dag er første gang, og jeg gråter virkelige tårer. En av mine sterkeste forbilder har forlatt oss. Jeg sender mine aller sterkeste kondolanser til familien, han lever fortsatt igjennom sitt livsverk. Han vil bli husket som musiker, kunstner, medmenneske, samfunnsengasjert og humørspreder. Jeg føler meg overbevist om at han har levd et godt liv. Vel unnet den mannen.

Hvil i fred, Lorentzen.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7091979

Jeg gråter så voldsomt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar