tirsdag 13. april 2010

"Smil til verden og verden smiler igjen."













Jeg fikk lyst til å gjøre noe koselig en dag. Jeg sendte en liten mail til en gammel lærer jeg hadde i 8. klasse. Fortalte at jeg husket at jeg likte henne. Jeg tenkte at hadde det vært meg som fikk en sånn mail, ville jeg blitt glad, så hvorfor ikke? Man har så lett for å tenke: "Hva vil hun si? Hva vil hun tenke? Er jeg rar?"

Sosiale normer meg her og der...
Jeg skal jobbe hardt for å ikke være sånn. Jeg har lært at det er lov å si det positive man mener om/til andre. Jeg har lært meg at det er lov å si: "Så koselig å se deg." "Så koselig å snakke med deg." selv om de ikke mener det tilbake eller sier noe først eller viser tegn til noe som helst og selv om jeg ikke kjenner det mennesket så godt heller. Mange klager på alle ting hele tiden, et sted må man jo begynne med det positive også.

Jeg fikk også svar fra den læreren: "Tusen, tusen takk. Blir rent rørt jeg :) Du har helt rett i at dette var en koselig melding å få. Fortsett med det - å glede menneskene rundt deg altså. Alt for mange her i verden som bare forteller noe når de har noe negativt å si - de som klarer å si de positive tinga er så utrolig mye verdt. :) Egnskaper du må ta vare på. "

Var ikke det verdt, så vet ikke jeg. Jeg fikk jo det dobbelte igjen, bare for å ha sagt at jeg likte henne. Å glede andre, gleder deg som regel tilbake!

Men, det er også andre ting jeg har lært meg, og det er at det er lov å si fra. Det er faktisk ikke bare det at det er lov, men det er lurt, og ting kan endres hvis man tør si fra på en ordentlig måte. Er det noe du er misfornøyd med? Kan det gjøres noe med? Er det muligheter for endring? Det kan være fra små til store saker.

Jeg klaget til team trafikk om busstidene til ei rute. Jeg tenkte: Jeg skal iallefall gi dem en mulighet til å gjøre noe med det, så slipper dem å si at de ikke visste det. Skjer det ingenting, er det deres feil og ikke vår feil, for jeg har faktisk sagt ifra og de kan gjøre noe med det, hvis de vil. De takket meg og sa de skulle videreføre det og se hva de kunne gjøre med det.

Noen ganger skjer det ingenting, men da vet du iallefall at du har gjort din rett. Bli ikke sur av den grunn, alle vet vi at det kan ta litt tid før noe blir gjort, kanskje glemmer de det til og med, akkurat som deg og meg når vi glemmer ting...

Det jeg vil si er at du egentlig ikke har så veldig rett til å klage så lenge du ikke har prøvd å gjøre noe med det... Neste gang du ikke er fornøyd, si fra. Hvis det da gjentar seg, kan du klage så mye du vil... (også må man huske å vurdere viktigheten av det, for dere som ikke tenker selv)

Smiiiil! For DU kan være med på å endre på hva du vil, og DU kan endre deg selv også!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar