tirsdag 10. januar 2012

Kroppslig nærvær og flyt

Jeg går et år drama og teater på NTNU Dragvoll og jeg vil fortelle litt om mitt andre halvår og hva vi gjør på skolen. Min andre dag på et nytt semester var ganske behagelig, gøy og interessant.

Vi har nå et slags kurs på to uker, hvor det første heter "kroppslig nærvær og flyt", det andre heter "de fysiske handlingers metode".

I går lærte vi om flyt. Det å være i flyt. Derfor lekte vi håndtårn, der man skal legge alle hendene oppå hverandre og stable dem på nytt og på nytt og på nytt... Hørt om flyt? Eller flow? Vi er i flyt når vi er fullstendig i nuet, fullstendig i oss selv, i vår egen verden og glemmer hvem vi er, tid, hvor vi er, hvorfor vi er og alle problemer og spørsmål og bekymringer. Vi bare er , der og da og lever de fantastiske sekundene. Som oftest er flytopplevelsene en lykkeopplevelse, men det kan også være alvorlige øyeblikk. Men det går ikke ann å ha en sorgfull flytopplevelse.

Vi opplever flyt flere ganger om dagen uten at vi egentlig tenker så mye over det. Som barn opplevde vi nok mere flyt enn vi gjør nå. Vi trengte ikke ta ansvar eller bekymre oss om de store spørsmål som barn og hadde derfor mye mer tid til å være i flyt.

Kan du huske en flytopplevelse?

I dag startet dagen i Blackbox på Dragvoll. Halve klassen lå strødd på rygg utover gulvet, med lukkede øyne. Vi gjorde en avspenningsøvelse flere sikkert har vært borti. Hvor man strammer muskel for muskel og slapper av i hele kroppen. Kjenne på hver bevegelse. Vi rullet rundt på gulvet for å bli kjent med vår egen kropp. Vi strekte og bøyde oss som en katt. Vi gikk på tærne, på hellene, på begge sidene av føttene og vi testet tyngdekraften og balansen med å bekke hit og dit og svaie i "vinden".

Så fikk vi hvert vårt store ark som vi skulle tegne av hverandre på. Hele kroppen. Etterpå fargela vi hele vår egen kropp i akkurat de fargene og mønstrene vi ville. Vi skulle farge våre følelser til hver kroppsdel. Så gikk vi rundt med "dukkene" våre og hilste på hverandres dukker og så på dem. Så ble alle hengt opp på veggene, værende til beskuelse.

Her er noen av de flotte, fragerike kroppene.

Til slutt snakket vi sammen om emosjonelle minner. Hun viste oss et emosjonelt minne som hun hadde. Et minne hvor hun var i flyt. Det var fra barndommen hennes. Hun fremførte det med innlevelse.

Vi fikk derfor i lekse å skrive et slikt minne om oss selv. Hva som helst. Et emosjonelt minne hvor vi var i flyt. Dette skal vi jobbe med i morgen, for det skal bli en liten performance som vi skal vise for resten av klassen. Vi får velge om vi vil bruke verbalt språk, lyder, musikk, farger, tegninger, bilder, gjenstander, rekvisitter, kostymer, bevegelse, dans, sang, fortelle. Veldig åpent, akkurat slik vi selv vil formidle vårt emosjonelle minne. Ganske spennende. I morgen skal vi jobbe to og to for å få idéer og inspirasjon til hvordan vi skal legge det opp.

Jeg vet enda ikke helt hvilket emosjonelt minne jeg skal velge. Jeg har lyst til å ta noe fra min barndom, for jeg vet jeg har veldig mange flytopplevelser fra da. Hva jeg skal gjøre, vet jeg heller ikke, men jeg har lyst til å bruke mest bevegelse.

Og dette er universitetet! Jeg liker akkurat det.

Og da jeg kom hjem, møtte jeg dette i døra:
Det er veldig hyggelig å komme hjem til et sånn skilt hengende over døra.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar