Kråkeredet: Mitt emosjonelle minne

fredag 13. januar 2012

Mitt emosjonelle minne

Min lille fremvisning ble av et minne hvor jeg skriver. For da jeg var ca 10 år skrev jeg en fortelling (som enda ikke er ferdig) på 23 håndskrevne sider, med tegninger til hvert kapittel. Derfor spilte jeg inn en liten del av første og andre kapittel, hengte opp tre tegninger på et rundt bord og la resten av de skrevne arkene på bordet, med ei skriveblokk åpen og en stol.

Først fortalte jeg at jeg elsket å skrive, at jeg skrev på alt og hadde fantasi. Så satte jeg meg ned på stolen forran bordet og begynte å skrive. Akkurat da startet opptaket av lesingen av min fortelling. det gikk helt greit. Var bittelitt skummelt å stå å prate forran hele klassen, men det var egentlig ganske gøy også.

2 kommentarer:

Hanne Henriette17. januar 2012 kl. 17:01
Hadde vært arti å sett framvisninga de :)
SvarSlett
Svar
Inger Margrethe18. januar 2012 kl. 06:14
Hihi.. Det var ikke store greia, men var likevel gøy å ha følelsen av å eie rommet en bitteliten stund. Nå på fredag skal vi vise frem noe vi har jobbet med som grupper. Det blir mer gøy! :D
SvarSlett
Svar

Legg til kommentar

Hvem er vi i Kråkeredet?

Vi ble enige om at vi skulle skrive om hverandre, så slik blir det:

Kråka

Inger er ei ung dame med et enormt hjerte og med et levende og kjærlig vesen. Hun driver med veldig mye forskjellig, og er opptatt av alt fra barn til sære filmer... og klær, ikke minst klær. Dem har hun mange av.

Inger er glad i å drømme, fantasere og å skape. Hun er på en måte et kreativt barn, fanget i en litt voksen kropp. Men hun er også et menneske det går an å ha dype, eksistensielle samtaler med, og veldig mange av hennes betrakninger er nettopp det. De er bare hennes. Hun tenker mye, og hun tenker selvstendig.
Det gjør at det bestandig er spennende å prate med henne.

Jeg har helt siden vi møtte henne, sagt at jeg vil bli overasket den dagen hun slutter å overaske meg. Det mener jeg fortsatt. Hun har bestandig nye, rare og morsomme ideer og tanker.

Men det som karakteriserer Inger mest av alt, er hennes enorme kjærlighet og store engasjement for barn. Barnas velferd, barnas rett til å bli sett og til å bli tatt på alvor, og hennes evne til å nettopp se og forstå barn er hennes aller flotteste og største styrke. Hun har et beundringsverdig og uvanlig godt håndlag med barn, og det er ikke vanskelig å se at barna føler at hun forstår dem. En sjelden og enorm egenskap.

Derfor har du nå kommet til en veldig balansert og variert blogg. Jeg skriver mest om politikk og religion, mens Inger tar for seg helt andre tema. Det morsomme er at vi sikkert vil synes at hverandres innlegg til tider kan være kjedelige :P Kanskje alle er spennende for dere?

Gjøken

Fredrik er en ung mann med et godt hjerte.

Han engasjerer seg i Arbeiderpartiet og Human-Etisk forbund. Der får han være med å forandre verden ved å påvirke de sakene han brenner for. Han er spesielt opptatt av barn/skole og religionsfrihet, der han ønsker at alle skal få tro på det de vil og velge selv sin livsvei uten at foreldre påtvinger dem deres religion. Derfor mener han også at det er viktig at barn tidlig lærer seg kritisk tenkning.

Han er en skeptiker med kjærlighet til vitenskapen, på vei mot en karriere som lektor i samfunnsfag og religion. Han ønsker da å jobbe i videregående skole og lære andre den kunnskapen han sitter inne med og som han lærer nå..

Utenfor det voksne livet, har han også beholdt guttebarnet i seg. Han spiller en del dataspill, noe som er rekreasjon og avkobling for ham. Han driver også med Airsoft, hvor han løper rundt i skogen med en gjeng andre gutter og spiller taktisk "krig".

Han har også en drøm om å bli forfatter, derfor skriver han en del, både for seg selv og deltar i uttallige diskusjoner på nettet. Bøker er også en lidenskap - "Kunnskap gir makt".

Fredrik er en liten filosof med mange tanker og mange meninger og erfaringer. En reflektert mann det er verdt å ta en prat med. Han har et stort hjerte med plass til mange og stiller opp om noen trenger ham.

Det skal sies at han er noe distre og glemsom, men det tror jeg har med at det er så mye han holder på med og engasjerer seg i. Han elsker å prate og forstår aldeles ikke når den andre har fått nok. En herlig og søt mann som det er umulig å ikke bli glad i.

Kråkeredet

fredag 13. januar 2012

Mitt emosjonelle minne

2 kommentarer:

Dagens sitat!

Bloggarkiv